Ankring i skjærgården

Ankring i skjærgården: Kunsten å legge seg trygt og godt i ei sørlandsk uthavn!

Å kunne kaste anker og finne sin egen lille private flekk i skjærgården, det e’ en av de store gledene med å ha båd her på Sørlandet. Du e’ fri te å velge, du kan nyte stillheten og naturen på en heilt spesiell måte. Men det å ankre trygt og hensynsfullt kreve litt kunnskap og øvelse. Denne guiden tar deg gjennom det grunnleggende, sånn at du kan nyte uthavnslivet fullt ud!

Koffer e’ det så herlig å ligge for anker – Og ka kreve det av oss?

Det e’ lett å skjønne koffer så mange av oss elske å ligge på svai (det vil si, kun for anker):

• Stillhet og ro: Du komme vekk fra bråket i båthavnene og kan nyte lyden av bølgeskvulp og måkeskrik.
• Natur tett på: Ofte ligge du midt i den flotteste naturen, med svaberg, trær og klart vann rett rundt deg.
• Bading og kos: Det e’ herlig å kunne hoppe rett ud i sjøen fra båden, og spise frokost i soloppgangen med den beste utsikten.

Men med denne friheten følger det også et ansvar. Me må sørge for at båden ligge trygt for både oss sjøl og andre, og me må ta vare på de sårbare uthavnene våre. God ankring handle om å vise respekt for både sjøen og de andre som bruke den.

Ankeret – Din beste venn når du vil ligge i ro: Velg riktig type!

Det finnes mange forskjellige typer anker, og det e’ lurt å ha et som passe te din båd og te de bunnforholdene me ofte har her på Sørlandet. Her e’ noen av de vanligste for fritidsbåder:

• Bruce-anker (eller kopi, ofte kalt M-anker eller klo-anker): Dette e’ en skikkelig populær allrounder her på kysten. Det har godt feste i de fleste bunntyper, spesielt sand, mudder og leire. Det sette seg ofte fort og har en tendens te å grave seg ned igjen hvis det først skulle slippe taket litt.
• Ploganker (for eksempel CQR eller Delta): Også en god allrounder som mange sverge te. Det pløye seg ned i bunnen og har godt hold, spesielt i sand og mudder. Delta-ankeret e’ kjent for å sette seg raskt.
• Danforth-anker (eller flatanker): Dette ankeret har to flate “flyndrer” som grave seg ned. Det har et fantastisk feste i løs bunn som sand og mudder, men e’ ikkje like bra på steinbunn eller der det e’ mye sjøgress, då det kan ha problemer med å få tak. Mange bruke det som et hekkanker eller et lettere reserveanker.
• Dregg (sammenleggbar “paraply-dregg”): En dregg e’ ofte lett og tar liten plass. Den e’ fin for kortere stopp i godt vær, for jolla, eller som et kasteanker for å hjelpe te med fortøyning med hekken inn mot et svaberg. For overnatting i ei uthavn med en større båd, e’ den som regel ikkje å anbefale som hovedanker, med mindre forholdene e’ heilt perfekte.

Vekt og størrelse på ankeret e’ viktig! En tommelfingerregel e’ at jo tyngre båd, jo tyngre anker. Sjekk ka bådprodusenten anbefale, eller spør erfarne bådfolk eller i en god bådutstyrsbutikk. Det e’ bedre med et anker som e’ litt for stort enn et som e’ for lite!

Tau, kjetting, eller en blanding – Ka e’ best for ankerlina di?

Det som feste ankeret te båden kalles ankerline, og den kan bestå av tau, kjetting, eller en kombinasjon.

• Bare tau: Fordelen e’ at det e’ lett, relativt billig, og tar mindre plass. Ulempen e’ at det har mindre vekt, så ankeret løfte seg lettere fra bunnen i litt sjøgang. Det kan også slites lettere på skarp bunn, og det gir mindre demping for rykk og napp. Ska du bruke bare tau, bør du ha en god og tung kjettingforløper (et stykke kjetting) nærmest ankeret.
• Bare kjetting: Dette gir best feste og mest demping. Tyngden av kjettingen hjelpe te med å holde ankeret nede og draget på ankeret horisontalt, noe som e’ optimalt. Kjetting e’ også veldig slitesterkt. Ulempen e’ at det e’ tungt å håndtere for hånd (mange har elektrisk ankerspill for kjetting), det kan lage en del bråk i baugen, og det e’ dyrere.
• Kombinasjon (kjettingforløper + tau): Dette e’ ofte det beste kompromisset for de fleste fritidsbåder her på Sørlandet. Du har et stykke kjetting (for eksempel 5-10 meter, eller gjerne bådens lengde) nærmest ankeret for vekt og slitasjebeskyttelse, og så har du ankertau resten av veien opp te båden. Dette gir mange av fordelene med kjetting, men e’ lettere og billigere.

Å finne den perfekte ankerplassen i skjærgården – Tenk som en sjøulk!

Det å velge riktig ankerplass e’ kanskje det aller viktigste for en trygg og rolig natt.

• Les sjøkartet nøye: Før du går inn i ei vik, studer sjøkartet (papir eller plotter). Se itte:
  • Dybde: Ikkje for grunt (du vil’kje gå på bunn på lavvann!), og ikkje for dypt (då treng du veldig mye line/kjetting). Mellom 5 og 15 meter e’ ofte fint for fritidsbåder.
  • Bunnforhold: Kartet fortelle deg ofte ka slags bunn det e’. Sand (S), mudder (M), eller leire (Cl) gir som regel best feste. Prøv å unngå rein steinbunn (Rk) eller fjell (F), då ankeret kan kile seg fast så du’kje får det opp igjen!
  • Skjerming for vind og bølger: Velg ei vik som gir god lé (beskyttelse) for den vindretningen som e’ meldt, og for den retningen vinden ofte dreie te om natta (for eksempel kan landavind øke utpå kvelden).
• Avstand te andre båder: Tenk på at båden din vil svinge rundt ankeret hvis vinden eller strømmen snur (den vil legge seg på svai). Gi deg sjøl og andre nok plass, sånn at dokker ikkje dunke borti hverandre. En god regel e’ å ikkje ankre sånn at din svingradius øveLappe naboens.
• Avstand te land og grunner: Sørg for at du har nok plass te å svinge uden å komme for nær land, brygger, eller undervannsskjær.
• Sjekk for kabler og rørledninger: Disse e’ merka på kartet (ofte med en sikksakk-linje og et symbol). Du må ALDRI ankre i nærheten av disse!

Et godt sørlandstips e’ å se kor andre erfarne bådfolk legge seg – de har ofte funnet de beste plassene øve tid. Men husk å alltid gjøre di egen vurdering!

Selve ankringsmanøveren – Steg for steg te et godt feste:

Når du har funnet en fin plass, e’ det på tide å la ankeret gå.

1. Forberedelser før du går inn: Gjør ankeret klart så det kan slippes lett. Sørg for at ankerlina/kjettingen løpe fritt og ikkje e’ i vase. Avtal gjerne tegn med mannskapet hvis dokker e’ flere om bord.
2. Innseiling og posisjonering: Manøvrer båden sakte opp mot vinden eller strømmen (det av de som e’ sterkest) mot det punktet der du vil at ankeret ditt ska ligge på bunnen. Når du e’ rett øve dette punktet (eller litt foran, sånn at du drive bakøve te riktig posisjon), stopp båden.
3. Slipp ankeret: La ankeret falle kontrollert te bunns. Ikkje bare “kyle” det ud.
4. Bakke forsiktig og gi ud line/kjetting: La båden drive sakte akterøve med vinden/strømmen, mens du gradvis gir ud ankerline eller kjetting. Pass på at den’kje legge seg i en haug oppå ankeret.
5. “Sette” ankeret: Når du har gitt ud tilstrekkelig lengde (se neste punkt), hold igjen litt på lina/kjettingen for å kjenne at ankeret “tar tak” og begynne å grave seg ned. Du vil kjenne et lite rykk. Du kan også bruke motoren forsiktig i revers (veldig lavt turtall) i noen sekunder for å stramme opp og virkelig teste at ankeret sitte.
6. Kor mye line/kjetting (scope) ska du ha ude? Dette e’ kjempeviktig for et godt feste! “Scope” e’ forholdet mellom lengden på ankerlina/-kjettingen og dybden (fra baugen på båden din ned te bunnen).
   • En god tommelfingerregel e’ minst 5:1 for en kombinasjon av tau og kjetting (altså, 5 meter line for hver meter dybde). For eksempel, hvis det e’ 5 meter dypt og du har 1 meter fra vannlinja te baugen (totalt 6 meter), bør du ha ude minst 6 x 5 = 30 meter ankerline.
   • Bruke du bare kjetting, kan du kanskje klare deg med litt mindre (for eksempel 3:1 til 4:1) i rolige forhold, men mer e’ alltid tryggere.
   • I hardt vær eller mye strøm, øk scopen te 7:1 eller mer!
7. Sjekk at ankeret holder med peilinger: Når du tror ankeret sitte, ta peilinger mot to faste punkter på land som ligge i vinkel i forhold te hverandre (for eksempel et nes og et hus). Noter peilingene eller legg merke te kor de krysse hverandre i forhold te båden din. Vent noen minutter og sjekk peilingene igjen. Har de forandra seg, betyr det at båden dragger (ankeret sklir på bunnen), og du må gjøre prosessen om igjen. Mange GPS-plottere har også en “ankeralarm” du kan bruke.

Å ligge trygt på svai – Ting å tenke på:

• Svingradius: Igjen, husk at båden vil svinge. Har du beregna nok plass?
• Værmeldingen: Sjekk alltid værmeldingen før du ankre for natta. Komme det endringer i vindstyrke eller -retning som gjør plassen mindre trygg?
• Ankervakt: I usikre forhold, eller hvis du e’ litt bekymra, kan det være lurt å ha en form for ankervakt (enten at noen e’ våkne, eller at du bruke ankeralarmen på GPS-en flittig).
• Lys: Husk å tenne ankerlanterne (et rundtlysende hvitt lys, synlig fra alle kanter) når det e’ mørkt eller dårlig sikt. Dette e’ et krav!

Å ligge “longside” eller med hekken mot fjellet – Typisk sørlandsk!

I mange av våre lune uthavner e’ det vanlig å fortøye med hekken (eller baugen) inn mot et svaberg og bruke et anker ut fra motsatt ende for å holde båden på plass. Dette kreve litt øvelse.

• Her bruke man ofte en dregg eller et lettere anker akterut (eller forut) som kastes godt ut før man bakke (eller kjøre) forsiktig inn mot land.
• Ha klar fortøyningstau som du kan feste i fjellbolter (hvis det finnes) eller rundt solide trær (bruk trebeskyttere hvis du feste i trær!).
• Gode fendere e’ et must for å beskytte skroget mot fjellet.
• Husk å stramme opp fortøyningene og ankeret sånn at båden ligge stødig, men med nok slakk til å takle tidevannsforskjeller (selv om de e’ små her på Sørlandet).
• Vis hensyn – ikkje legg deg sånn at du blokkere for andre som vil inn eller ud.

Når turen går videre: Å ta opp ankeret

1. Start motoren. Kjør båden sakte framover, rett mot ankeret ditt, mens en person om bord tar inn ankerlina/-kjettingen.
2. Når ankerlina står nesten rett ned fra baugen, skal ankeret normalt løsne fra bunnen. Du kan kjenne et lite “slipp”.
3. Heis ankeret heilt opp og om bord. Gjør det reint for mudder, sjøgress og annet rusk før du stue det vekk. En bøtte med vann og en skrubb e’ lurt å ha klar.
4. Hvis ankeret sitte bom fast: Ikkje få panikk! Prøv å kjøre forsiktig litt forbi ankerfestet og så dra fra motsatt retning av sånn du la det. Noen ganger hjelpe det. (Mer avanserte teknikker finnes, men det viktigste e’ å prøve å unngå å sette seg fast ved å velge riktig bunn i utgangspunktet.)

Uskrevne regler og god kotyme i uthavn:

For at alle ska trives i de populære uthavnene våre, e’ det noen uskrevne regler det e’ fint å følge:

• Ikkje ankre unødvendig tett på båder som allerede ligge der, med mindre du har spurt om det e’ greit. Gi folk litt privatliv.
• Unngå unødvendig støy, som høy musikk eller langvarig bruk av støyende generatorer, spesielt om kvelden, natta og tidlig om morgenen.
• Ta ALLTID med deg alt søppelet ditt hjem! Ikkje legg igjen noe i naturen.
• Vær forsiktig med åpen ild. Ikkje fyr bål på svabergene hvis det e’ tørt eller det e’ generelt bålforbud.
• Respekter allemannsretten, men husk også på privatlivets fred hvis du går i land nær hytter.
• Et nikk, et smil og en hyggelig prat med nabobåden koste ingenting og bidrar te god stemning!

Oppsummering: Med god ankringsteknikk blir uthavnslivet en ren fornøyelse!

Å mestre kunsten å ankre trygt og godt tar litt øvelse, men det e’ en utrolig verdifull ferdighet for enhver båteier. Det åpne opp en hel verden av muligheter for å utforske den vakre sørlandsskjærgården på dine egne premisser.

Så kom deg ud, prøv deg fram på rolige dager, lær av dine erfaringer, og snart vil du kunne nyte friheten og gleden ved å ligge trygt for anker i di helt egen, selvvalgte drømmevik. Det e’ det som e’ ekte sørlandsk bådglede!